En skjør dimensjon 

Den sosiale delen av samfunnet vårt er den minst forutsigbare, nettopp fordi den er sammensatt av ulike behov, meninger og ikke minst måter vi ser omverdenen på. Dette gjør den sosiale delen av samfunnet vårt sårbar mot feilslåtte endringer, fordi de kan føre til økte forskjeller og økonomiske samfunnskostnader over tid. Utfordringene ligger i planleggingen og etableringen av tiltak.  

Hvorfor sosial bærekraft? 

Gjennom historien har miljøtiltak i stor grad utspilt seg hos den rikere delen av samfunnet, hvor ressursene som trengs for å ta del i "det grønne skiftet" er tilgjengelig. En del miljøtiltak betyr for eksempel bedre luftkvalitet og bedre kollektivtransport. Samtidig som man må teste ut tiltak for å finne ut av hva som fungerer og ikke, kan det å etablere tiltak som ikke er tilpasset lokalbefolkningens behov få store konsekvenser. Feilslåtte miljøtiltak har skapt forskjeller, fattigdom og forskyvninger i samfunn gjennom historien. Dette kommer gjerne som følge av at miljøtiltak ofte er med i såkalte "områdeløft", som kan bidra til å gjøre steder mer attraktive og dermed øke markedsprisen. I de tilfellene "områdeløftene" har for lite rotfeste i den måten den eksisterende befolkningen lever i området, vil det kunne føre til tiltak uten funksjon for de som bor der og økte kostnader som forskyver befolkninger ut av områder til fordel for nye, rikere grupper.  

Samtidig som det er kjent at den rikere delen av samfunnet har høyere forbruk som følge av større økonomisk frihet, vil grupper som er mindre ressurssterke bli drevet bort fra den grønne omstillingen av samfunnet, med alle ulempene for helse og livskvalitet dette fører med seg. På sikt kan dette føre til samfunn med store skiller, hvor kriminalitet, arbeidsledighet og sykdom blir en stor samfunnskostnad. For å unngå dette lønner det seg å finne løsninger som passer for alle.  

Hvordan bygger man et sted for alle?  

Det korte svaret er ved å inkludere menneskene i områdene vi utvikler i prosessen. Det lange svaret vil problematisere hvem som inkluderes og ekskluderes i en slik medvirkningsprosess. Vi kan oppnå en vellykket medvirkningsprosess på mange måter, men mye ligger i grunnarbeidet og hvordan vi gjør oss kjent med samfunnet der det skal bygges i forkant av at viktige valg og planer utvikles. På denne måten kan vi etablere løsninger som svarer til forventninger og behov, samt skape fordeler heller enn ulemper i et samfunn som en helhet.  

Vi må sikre at tiltakene bringer med seg fordeler for alle, og at ikke endringene blir så store at det får økonomiske eller praktiske konsekvenser for noen. 

Hva er eksempler på sosial bærekraft? 

Det er mange eksempler som kan trekkes frem, hvor noen krever mer arbeid enn andre. Men selv om det er det store bilde vi har trukket frem i teksten over, så er det viktig å påpeke at det er mulig å jobbe med sosiale tiltak som vil kunne gi mye til lokalsamfunnet uten større investeringer og arbeid.  

Målet er å inkludere omkringliggende interessenter i utviklingsprosessen - involvere og skape engasjement. 

Eksempler på en utfordring innen sosial bærekraft: 

Dagslys i boliger er en kjent god kvalitet for oss mennesker. En boligblokk bygges, og normalt er det de øverste leielighetene som blir de dyreste og flotteste, de har best utsikt og mest dagslys. Leilighetene nederst, er ofte de billigste, og har dårligst dagslysforhold. Og siden de er billigst, så er det ofte de leilighetene hvor de som ikke har så mye penger har råd til, og det er kanskje de som er mest hjemme, og dermed også har mest behov for dagslys. Dette er en uheldig sosial ulikhet som vi med relativt enkle grep kan gjøre noe med!  

 

Eksempler på sosial bærekraft: 

  • Tilpasse leilighetsmiks og plassering slik at det treffer behovene til alle i lokalbefolkningen. 

  • Etablere møtested utenfor hjemmene 

  • Stille arbeidere til disposisjon for lokale interessenter under byggeperioden. Det kan være at vi fikser en ny bod i barnehagen over veien, maler en vegg hos naboen, beplantning og opprettelse av grøntområder etc.  

  • Stille "døde" soner på byggeplass til disposisjon til befolkningen, så lenge dette er forsvarlig. På denne måten kan befolkningen bruke området ut fra sine behov og ønsker. 

Den "bærekraftige" byen har blitt et symbol på renhet og nybygg, men man må også gi plass til det uformelle og "tilfeldige" i livet som åpner opp for relasjoner, inspirasjon og samhold. Slike tiltak kan sikre inkluderende miljøtiltak for en relativt lav kostnad.  

Det handler om at vi som bygger ut samfunnet må ta ansvar for å gi noe tilbake. 

Kort om hva itech bistår med: 

  • Kartlegge de ulike interessentene rundt ditt utviklingsprosjekt. 

  • Gjennomføring av høringsprosesser for å få innspill fra interessentene 

  • Etablering av tiltakslister som gjennomgås 

  • Anbefalinger om tiltak som bør gjennomføres utifra prosjektets strategi 

  • Bistand med gjennomføring av tiltakene