Fra 1. oktober 2024 trådte energikartleggingsforskriften i kraft, og for mange norske virksomheter nærmer det seg nå alvor: fristen for å levere den første lovpålagte energikartleggingen er 1. oktober 2026. Har virksomheten din et energiforbruk over 2,5 GWh i året, bør dere sjekke om dere er omfattet – og starte arbeidet i tide.
Varmeanlegg er noe «alle» forventer bare skal fungere. En bruker uten faglig kompetanse har en forventing om at varmekilden skal være varm ved behov, uavhengig om den går på strøm eller er vannbåren. Når ting fungerer, er det sjelden noen tenker over det. Når det derimot ikke fungerer, blir det raskt en kilde til frustrasjon, ekstra kostnader og misnøye både for byggherre, brukere og ikke minst de involverte fagene.
Direktoratet for byggkvalitet har sendt på høring forslag til nye klimakrav i byggteknisk forskrift (TEK17). Forslaget innebærer både utvidet krav til klimagassregnskap og innføring av grenseverdier for klimagassutslipp fra byggematerialer. Målet er å redusere klimafotavtrykket fra bygging, samtidig som byggekostnadene holdes nede.
Midt i et byområde i rask utvikling vokser Teatergatakvartalet frem som et av Oslos mer komplekse og ambisiøse byggeprosjekter. Her kombineres rehabilitering av verneverdig bebyggelse fra 1800-tallet med moderne nybygg, alt i ett kvartal med høye miljøambisjoner.
1. januar 2026 trådte en oppdatert energimerkeordning i kraft, og endringene har direkte påvirkning på både nye og eksisterende bygg i Norge. Hensikten er å gi boligeiere, eiendomsbesittere og kjøpere bedre informasjon om energibruk og mulige energitiltak, samtidig som den legger større vekt på løsninger som avlaster strømnettet. Dette skjer parallelt med økte forventninger innen klimagassregnskap, sirkulærøkonomi og ombruk av byggematerialer. Itech bistår byggherrer i dette landskapet gjennom tverrfaglig rådgivning innen energi og bærekraft.
De fleste byggeiere og forvaltere vet at byggene deres kan prestere bedre. Likevel er det ofte krevende å vite hvor man bør starte, hvilke tiltak som gir mest verdi, og hva som faktisk lar seg gjennomføre i eksisterende drift. Teknisk drift og energioptimalisering handler derfor om mer enn enkeltanalyser og sjekklister – det handler om helhet, prioritering og gode beslutninger basert på hvordan byggene faktisk fungerer i praksis.
